6
FRA MACKIE: Ja, han spruta meg ned med slaps idet han kjørte av gårde, og han hadde med seg noen av gutta fra laget. For noen idioter!
FRA KESKA: Var Dave sammen med dem?
FRA MACKIE: Ikke som jeg så. Hvorfor?
FRA KESKA: Vel, da slipper vi i hvert fall å putte ham i samme bås som resten av den tjukkpanna hockeygjengen! Vi drar nok herfra i sju-tida, og så er det enda to og en halv time hjem. Jeg ringer deg når vi er framme.
FRA MACKIE: Gleder meg til å høre alt om det.
KESKA: Jeg la bort mobilen og fortsatte å hjelpe til med serveringen og ryddingen, mest for å holde meg unna resten av familien. Jeg tok med meg noen små snitter ut til vaktene, så de fikk noe i seg før alt ble ryddet bort og satt på plass. Hadde jeg visst at de hadde satt opp egne matbord til vaktene, hadde jeg bare sendt dem dit. Men det visste jeg ikke.
Jeg hørte stemmen til far idet jeg var på vei tilbake etter å ha gitt vaktene våre mat. Jeg stivnet. Jeg ville ikke bli tatt og få slengt etter meg at jeg sto og lyttet.
DRAKE: «Alpha Camron, godt å se deg igjen.» «Alpha Drake, hyggelig å se deg.» «Jeg håpet du kom, så vi kunne blande litt business inn i festlighetene.» «Hva hadde du i tankene?» spurte Camron meg. «Ikke stort. Men kanskje vi kan sette en dato for å sluttføre handelspraten vi startet i forrige uke.»
KESKA: Jeg hørte far si det. «Klart, det skal vi nok få til,» sa Camron med et lite, kort latterdrag. «Bra. Hva sier du til onsdag?» spurte jeg. «Det kan jeg få til. Blir sønnen din med?» spurte Camron. «Jeg skal sjekke med ham, men jeg regner med at han kan bli med,» sa jeg. «Jeg ser fram til møtet.»
Jeg holdt god avstand mens de gikk hver sin vei. Jeg ville ikke bli sett. Jeg ville ikke bli anklaget for å stå og sniklytte. Jeg ventet til jeg så far runde et hjørne og forsvinne ut av syne. Først da begynte jeg å gå igjen, og fortsatte tilbake mot kjøkkenet.
DRAKE: Jeg gikk tilbake til min make og Luna. «Jeg fikk spikret datoen for handelsforhandlingene som startet i forrige uke,» sa jeg til henne. «La oss bare håpe at moren din ikke ødela ryktet vårt altfor mye med det idiotiske utbruddet sitt,» hveste hun tilbake. «Det går nok bra. Og hvis det ikke gjør det, skal jeg ta det ut av mors eget skinn,» forsikret jeg henne.
«Musikken har begynt. Kom, la oss danse. La oss glemme både moren min og flokkens saker for en stund,» sa jeg. Jeg tok hånden hennes og ledet henne ut på dansegulvet under åpen himmel. Kveldsluften var kjølig og klar, og lyden av musikk la seg som et teppe over tunet.
KESKA: Jeg kom meg tilbake til kjøkkenet uten altfor mye mer styr. Jeg begynte å bære inn tallerkener og fat etter middagen. Så satte jeg fram mer småmat på serveringsbordet. Da ble jeg plutselig dratt bakover av noen.
Jeg rakk ikke å tenke. Kroppen bare reagerte. Jeg kastet hodet bakover og traff personen i ansiktet. Så slo jeg albuen bakover og traff hvem det nå var i de øvre ribbeina. Til slutt lot jeg hele vekta mi falle.
Jeg ble sluppet. Jeg snurret rundt og gikk rett i forsvarsstilling, klar til å forsvare meg mer hvis det trengtes.
«Whoa, whoa,» sa Alfa Camron og holdt hendene opp i en slags spøkefull overgivelse.
«Å, gudinne! Jeg er så, så lei meg! Tilgi meg, vær så snill!»
«Jeg skal tenke på det. Hvem er du?» spurte han.
Jeg visste bedre enn å møte blikket hans. Han var tross alt en alfa. Så jeg festet blikket på den andre knappen på skjorta hans da jeg svarte.
«Jeg heter Keska. Fra Blue Crescent-flokken.»
«Blue Crescent… en av Alfa Drakes flokker?» sa han. Det lå et snev av irritasjon i stemmen. «Hva gjorde du der og overhørte alfaen din?»
«Unnskyld, Alfa, men jeg overhørte ingen,» svarte jeg. «Jeg var på vei tilbake etter å ha levert mat til krigerne som fulgte oss. Da hørte jeg stemmen til faren min. Jeg hadde ikke lyst til å få kjeft enda en gang uten grunn, så jeg sto helt stille. Og så stille som mulig.»
«Faren din? Alfa Drake er faren din?» Han hørtes oppriktig forvirret ut.
DRAKE: Jeg hører stemmen til Alfa Camron borte ved matbordet. Jeg håper ikke en omega har sølt noe på ham.
«Jeg går bort og ser hva som foregår der borte med Alfa Camron,» sier jeg til Carla.
Jeg går bort dit han står. Og der ser jeg Keska sammen med ham.
«Keska. Hva er det du har gjort nå!» knurrer jeg, mens jeg tar inn synet foran meg.
«Du kjenner henne?» spør Camron.
«Ja. Hun er datteren min. Og en bråkmaker,» sier jeg.
«Jeg trodde du bare hadde tvillinger.»
«Nei, jeg har fem unger,» sier jeg og humrer kort.
«Jeg håper hun ikke har laget trøbbel for deg,» sier jeg til ham, med en skarphet i stemmen som er ment for Keska.
Før han rakk å svare, kom Adrian bort til oss.
ADRIAN: Jeg så både onkel Drake og Alfa Camron ved matbordet, med Keska klemt imellom dem. Hun så ut som om hun var i ferd med å bli flådd og hengt til tørk.
«Unnskyld, onkel. Kan jeg få ta med kusina mi og danse med henne?» spurte jeg. Han visste at det ikke egentlig var et spørsmål, mer en høflig forespørsel.
«Selvsagt, Adrian.» Han hørtes ikke særlig fornøyd ut over avbrytelsen.
Jeg rakte ut hånda til henne og dro henne bort fra dem.
DRAKE: Jeg snur meg mot Alfa Camron.
«Går det bra?» spør jeg, og legger merke til blåmerket som allerede er i ferd med å bre seg ved øyet hans.
«Ja. Jeg var rask nok til å løfte henne litt, så jeg slapp å få nesa knust. Men jeg får vel leve med et blått øye og litt ømme ribbein,» sier han.
Jeg blir slått av at hun faktisk klarte det.
«Kom. Vi skaffer litt is til deg,» sier jeg, og vender meg mot flokk-huset.
Han følger etter meg.
«Hvordan kan det ha seg at jeg aldri visste at du hadde fem barn?» spør han.
«Jeg vet ikke,» sier jeg. «Keska ble født mellom tvillingene.»
KESKA: «Takk, Adrian. Men du burde ikke ha gjort det,» sier jeg idet vi går ut på dansegulvet. «Jeg får det bare verre senere. Av far.»
«Hvis han sier noe til deg, så finner jeg meg ikke i det,» sier han.
«Adrian… det er ingenting du kan gjøre,» sier jeg. «Han er faren min. Du er fetteren min.»
«Jeg vet,» sier han. «Men jeg hater måten de overser deg på. Eller snakker deg ned.»
Jeg skiftet tema. Jeg ville ikke at han skulle hisse seg opp over familiegreier på kroningsdagen sin.
«Har du danset med alle ennå?» spør jeg.
«Jeg har det. Til og med søsknene dine. De var de første som fikk danser med både Kina og meg,» sier han.
Så begynner han å gi meg en rask gjennomgang av hver eneste Luna fra hver flokk som var til stede. Da dansen var over, lo vi begge to.
