Kapittel 3

Sandras POV

Jeg blunket med øynene og prøvde å åpne dem. Hodet mitt dunket og føltes tungt. Hvor er jeg? Jeg så meg rundt med uklart syn. Rommet var ikke for mørkt, men det var stort og badet i dempet lys. Men én ting er sikkert: dette er definitivt ikke mitt rom. Øynene mine ble store, og jeg spratt opp i sengen i all hast, bare for å stønne av smerte. Faen! Kroppen min verket voldsomt, og jeg følte at jeg ikke hadde noe energi igjen til å støtte kroppen min. Jeg prøvde å gjette meg til omgivelsene mine og fant til slutt ut at dette ikke bare er et hvilket som helst rom, men et luksuriøst et. Kanskje dette er et hotell. Ja, et hotell.

Hva? Et hotell?

En alarmklokke ringte i hodet mitt plutselig, og jeg svelget tungt. Jeg så sakte ned på meg selv og fryktet alle mulige scenarier. Og der var det, jeg er naken. Jeg bet meg i leppa og ristet på hodet. I går kveld drakk jeg så mye i sinne at jeg ikke engang la merke til at jeg klamret meg til en fremmed. Og verst av alt, jeg sov med ham. Hva i all verden har jeg gjort? Jeg var jomfru dagen før, og nå har jeg mistet min første gang til en fremmed? Kan ting bli verre enn dette? Jeg ristet på hodet igjen, grep dynen og steg ned fra sengen. Jeg vet at første gang vil gjøre vondt, men hvorfor verker kroppen min sånn, og det er så smertefullt der nede. Som om det nettopp har blitt revet fra hverandre. Hvem var mannen fra i går kveld? Jeg kunne ikke huske i det hele tatt.

Dum! Dum! Dum!

Med vanskelighet samlet jeg klærne mine som lå spredt på gulvet og klarte å ta dem på. Jeg kastet dynen på sengen, men øynene mine festet seg plutselig på den røde flekken på lakenet. Flott! Et så flott bevis på at jeg har mistet jomfrudommen min. Irritasjonen krøp i brystet mitt. Jeg har spart den for den spesielle personen som vil ha hjertet mitt, men alkoholen fikk meg til å miste år med skatter. Jeg føler meg dårlig, virkelig dårlig, men jeg kan ikke endre det heller. Sukker, jeg så meg rundt. Det er ingen andre i rommet enn meg. Jeg vet ikke hvem og hvor den mannen er. Kanskje han allerede har dratt? Selvfølgelig, det var jo bare et engangstilfelle. Jeg så telefonen min ligge på sofaen, så jeg grep den umiddelbart og forlot rommet med skjelvende ben. Pokker, det er vanskelig å gå nå.

Jeg brukte heisen og kom snart til første etasje. Resepsjonsområdet var tomt, og det var bare to vakter som sto ved inngangsdøren. Jeg skyndte meg ut og fikk heldigvis tak i en drosje. Øynene mine falt på det store ordet 'Wynn' skrevet på bygningen. Hvordan havnet jeg på et så dyrt hotell og tilbrakte natten med en fremmed? Når jeg ser på hotellet, antar jeg at personen var en jævla rik mann. Ellers ville jeg ikke vært her. Jeg må riste av meg alle disse tankene.

Ta deg sammen, Sandra. Jeg skjelte meg selv ut.

"Ok, det er ingenting annet enn bare én natt. Det er vanlig, ikke sant? Nå må jeg glemme det," sa jeg til meg selv og tok et dypt pust for å forsikre meg selv. Men kan jeg glemme det når kroppen min verker så vondt?

Da jeg kom hjem, var klokken allerede ni om morgenen. Jeg åpnet døren og gikk inn. Jeg må ta en dusj og vaske av all skitten jeg har fått på kroppen.

"Sanny?" Jeg rykket tilbake og rettet meg opp. Mamma så bekymret ut da hun skyndte seg mot meg. Pokker! Jeg glemte at hun også er her.

"Mamma."

"Hvor var du i går kveld? Hvis du skulle være hos vennene dine, burde du i det minste ha informert meg. Jeg var så bekymret," sa hun med en rynke i pannen.

"Jeg er lei meg, mamma," smilte jeg og ignorerte smerten i underlivet. "Jeg ble full, men takk til Cat som tok meg med seg."

"Neste gang holder du deg i skinnet, unge dame, ellers vil du definitivt se en side av meg som du aldri har sett før," advarte hun.

Jeg ga henne et stramt smil, selv om min mor er søt og mild for det meste, har hun også en ond side som jeg helst vil unngå for enhver pris. Hun er litt farlig hvis hennes milde humør slår seg av. "Det skal ikke skje igjen. Kan du være så snill å lage frokost? Jeg dro i all hast da jeg våknet, så jeg har ikke spist noe."

"Selvfølgelig, gå og freshe deg opp. Jeg skal få maten din klar," lo mamma.

"Takk, mamma," sa jeg og kysset henne på kinnet før jeg gikk mot trappen. Jeg prøvde mitt beste å gå normalt helt til jeg nådde rommet mitt. Huset vårt er ikke stort, men jeg liker det slik. Mamma er smykkedesigner, så hun er en høyt betalt assistent i selskapet og er derfor ofte ute på jobb. Når det gjelder pappa, vet jeg ikke engang hvordan han ser ut. Hans sak har aldri blitt tatt opp siden jeg begynte å forstå ting rundt meg, og jeg har heller aldri spurt mamma om ham. Vi er allerede en lykkelig familie, og det er helt greit for min del.

Livet er så urettferdig. Jeg kledde av meg så fort jeg var inne på rommet og skyndte meg mot badet. Jeg sukket da det varme vannet traff den verkende kroppen min. Det avslappet meg umiddelbart. Jeg vet ikke hvor stor den mannen var, men den smertefulle verken i kroppen min er bevis på størrelsen hans. Jeg rødmet plutselig ved tanken. Bra, jeg endte opp med å ha sex når jeg ikke engang husker en liten ting annet enn å føle smerten i kroppen min. Jeg vet ikke engang om det var beskyttet eller ikke. Jeg vil ikke bære en fremmeds barn.

Da jeg kom ned, så jeg at mamma dekket bordet.

"Hvordan var festen i går kveld?" spurte mamma mens hun helte appelsinjuice.

"Vild," svarte jeg og dyttet maten i munnen. Jeg er veldig sulten, og jeg er glad mamma er hjemme, noe som sparer tid fra matlaging.

Det var vilt etter festen — tankene mine ertet meg.

"Det burde den være. Tross alt er det valentinsdag. Dere unge bør nyte det fullt ut," nikket hun.

"Ja, jeg koste meg," svarte jeg igjen. Bare hvis du visste hvordan jeg koste meg når tankene mine ikke engang var edru.

"Visste du at det sies at når du finner noen på den dagen, vil båndet vare evig?" Mamma smilte, og jeg satte maten i halsen. Hva?

"Å herregud, er du ok?" Hun klappet meg på ryggen mens jeg hostet.

"Mamma, siden når begynte du å tro på de vitsene? Kan du ikke snakke om det når jeg spiser? Det holdt på å ta livet av meg," jeg kunne ikke annet enn å rynke øynene mot henne.

"Det er ikke en vits. Det er sant. Hvis du finner noen på den dagen, vil han være den eneste for deg. Jeg håper dette miraklet vil skje for deg," hun så drømmende ut.

"Mamma, vær så snill, vær rasjonell. Valentinsdag er bare en vanlig dag med en tittel på," jeg ristet på hodet og grep juiceglasset og drakk det opp.

"Ta det med ro. Hvorfor har du det så travelt? Dessuten sier jeg dette fordi jeg vil at du skal finne ekte kjærlighet og lykke. Kjærlighet er virkelig magisk, kjære," sa hun igjen.

Denne gangen himlet jeg med øynene. Til helvete med magisk. Jeg har allerede opplevd det og vet også hvor magisk det kan være. Jeg har ingen tillit til dette lenger. Men i går kveld mistet jeg jomfrudommen min, noe som la dobbelt krydder i livet mitt. Hvis ting fortsetter slik, tror jeg virkelig ikke at jeg kan overleve lenge uansett.

"Ok, la oss legge dine drømmende ord til side. Nå kan jeg spise maten min i fred, mamma?" Jeg presset leppene sammen, "vær så snill?"

Mamma sukket, "du er for kjedelig. Andre jenter i din situasjon ville finne det romantisk, men se på deg," hun ristet på hodet, "selv om jeg sier det, vil du ikke tro meg. Greit, jeg skal ikke si noe mer nå. Når du personlig opplever disse følelsene, vil du vite det selv. Og på det tidspunktet vil du tro det uten at jeg sier et ord," hun så selvsikker ut da hun sa de ordene. Hun tok oppvasken og gikk inn på kjøkkenet.

Jeg stirret på ryggen hennes med en rynke i pannen. Synes hun kjærlighet er vakkert? Men jeg tror ikke det, kanskje vi ikke er på samme side i denne saken. Men igjen... I går kveld...

Jeg ristet på hodet og dyttet en stor bit makaroni og ost i munnen. Hva tenker jeg på igjen? Finne kjærlighet på valentinsdag? Er det en slags vits? Etter å ha opplevd hjertesorg er jeg ferdig med denne kjærlighetsgreia. Det er bedre om jeg bare holder meg unna det. Kjærlighet er giftig for helsen min, og jeg elsker meg selv mer enn å gi meg hen til den korte fantasien. Jeg ristet på hodet igjen og fullførte måltidet før jeg tok oppvasken og gikk inn på kjøkkenet.

Til helvete med Liam, drittsekken, til helvete med kjærlighet og til helvete med alt.