Kapittel 2: Han har innvirkning på meg
Kapittel 2: Han Har En Effekt På Meg
Joanna
"Var det langt å reise?" spurte han, og snudde seg mot meg. Han strakte seg over og trykket på knappen for tolvte etasje, og heisdørene lukket seg lydløst.
"Fire timer," sa jeg raskt, og han løftet et øyenbryn.
"Jeg kjørte hit selv," la jeg til, og han løftet det andre øyenbrynet, et svakt overrasket uttrykk fylte ansiktet hans.
"Alene?" spurte han mykt.
Tonefallet hans fikk meg til å nøle, jeg kikket opp i øynene hans, og det var en feil. Hans havblå øyne holdt blikket mitt med en intensitet som tok pusten fra meg. Jeg måtte se bort og klarne halsen, jeg kunne kjenne ansiktet mitt bli enda rødere, og huden min er kanskje lys gyldenbrun, men når jeg rødmer, er det så merkbart. Søren, jeg burde ha brukt tyngre sminke i dag.
"Hmm, ja. Jeg gjør det meste alene for tiden," svarte jeg, og studerte heisknappene som om de var interessante.
Han sa ingenting på en lang stund, og da jeg kikket på ham igjen, la jeg merke til at han studerte meg med et nysgjerrig blikk.
"Hvor kom du fra?" spurte han, og brøt stillheten.
"Surulere, jeg vokste opp der," svarte jeg idet heisen plinget og dørene gled stille opp.
Han gestikulerte for at jeg skulle gå ut først, jeg adlød og han fulgte tett etter. Jeg kunne føle varmen fra kroppen hans i ryggen, han tok et skritt rundt meg og begynte å gå rett nedover gangen. Fargene var like som i første etasje, men det var ingen resepsjonist eller sikkerhetsvakt. Bare en lang, romslig gang.
"Alle partnerne jobber i denne etasjen, det er lettere for oss å ha møter og slikt. Det første rommet er møterommet, stort nok til å romme femten personer, og rett overfor er det et spiserom og et lite kjøkken. Det brukes knapt fordi vi vanligvis spiser ute til lunsj eller bare spiser på kontorene våre," sa han, og gestikulerte mot de to rommene vi kom til først.
De hadde gjennomsiktige gulv-til-tak glassdører og vegger. Så vidt jeg kunne se, var de alle identiske i den naturen, og jeg er ikke sikker på hvorfor han ga meg en omvisning i denne etasjen.
"Vi har fire forskjellige seksjoner som overvåker selskapet, hver har to partnere. Rodrigo og jeg er advokatene her, vi har en hel etasje med advokater som rapporterer til oss, men vi er de som gir siste ord i alle juridiske saker som foregår her i selskapet. Du vil møte Rodrigo i morgen," sa han, og stoppet foran det neste settet med dører, og jeg kunne se navnene trykt på hver av dørene. Logan Walker, SJD og rett over gangen, Rodrigo Sawyer, SJD.
"SJD? Det er imponerende," mumlet jeg.
SJD, Doctor of Juridical Science, er en svært spesialisert juridisk grad, en av de høyeste man kan få. Han smilte, et gutteaktig uttrykk overtok ham, og for første gang var det som om han brøt karakteren, uansett hvilken karakter han hadde spilt.
"Ikke mange vet hva de bokstavene står for, jeg antar at jeg ikke burde være overrasket over at du gjør det."
Jeg rødmet igjen, han gestikulerte for at jeg skulle fortsette nedover gangen med ham. Jeg tenkte på hva han sa, han var ikke overrasket over at jeg visste det. Usikker på hva det betydde, selv om jeg var nysgjerrig, bestemte jeg meg for ikke å stille for mange spørsmål i dag, i det minste ikke ennå. Vi gikk mot et nytt sett med dører.
"Du kan velge hvilken side du vil, men denne delen er for ansatte og selskapets ledelsesteam. Vi har ingen i den rollen akkurat nå, så hvilken side du foretrekker blir din." Sa han og åpnet kontoret på venstre side av gangen.
Jeg stivnet, sa han at jeg kunne velge en side? Jeg har ikke engang blitt intervjuet for denne jobben ennå, langt mindre stillingen som partners sekretær.
"Jeg var ikke klar over at denne rollen var for en partnerstilling." Sa jeg, og han gestikulerte for at jeg skulle gå inn på kontoret.
"Det var det egentlig ikke, vi liker å forfremme internt. Men da Creed-brødrene så over CV-en din, ble de imponert over dine prestasjoner i så ung alder og mente du var for kvalifisert for sekretærstillingen...." Han stoppet og øynene hans vandret over kroppen min et øyeblikk.
Herregud, ingen har noen gang sett på meg sånn åpenlyst før.
"Vi har ingen som fungerer som partner i denne rollen, og vi vil tilby deg stillingen på prøvebasis. Den har vært ledig i tre måneder og det har tatt hardt på Justine og Griffin. Akkurat nå har vi ingen som vi føler kan fylle rollen som allerede jobber her."
Jeg er ganske sikker på at munnen min falt åpen av ordene hans. Etter måneder med å søke etter en begynnerstilling, hadde jeg nettopp blitt tilbudt drømmejobben min. Jeg gikk sakte inn på kontoret, fortsatt for sjokkert til å si et ord. Det var fire store gulv-til-tak-vinduer som vendte ut mot byen, og utsikten var fantastisk. Jeg gikk bort til vinduet og la hendene på glasset, tok et dypt pust. For et øyeblikk der, glemte jeg alt og bare bearbeidet situasjonen.
Jeg kjente tårer presse på, kunne dette virkelig skje? Jeg tok noen dype åndedrag til, prøvde å holde tårene tilbake da jeg ikke ville at Logan skulle se meg slik.
"Du burde se utsikten om natten, den er enda mer fantastisk. Jeg anbefaler virkelig denne siden av bygningen, den andre siden har en fin utsikt, men ikke så bra som denne." Sa han med en myk stemme, og det hørtes ut som han sto rett bak meg.
Jeg snudde meg rundt, han sto så nær at jeg nesten ble presset mot brystet hans. Øynene hans flakket ned til munnen min og så tilbake til øynene mine før han tok et skritt tilbake.
"Hvert kontor har et skap og et privat bad." La han til, og jeg så meg rundt for første gang.
Det var et skrivebord og en komfortabel kontorstol til siden slik at når man satt, kunne man se ut av vinduet. Det var også en ganske komfortabel sofa i et lite hjørne på kontoret nær vinduet. Tvers over var det to dører, jeg gikk bort til dem og åpnet den ene først. Da han sa skap, forventet jeg et lite kosteskap, men det var et stort walk-in skap nesten på størrelse med soverommet mitt hjemme.
Hvem har så mange klær bortsett fra kjendiser og for jobb? Døren på venstre side, jeg gikk bort og åpnet den. Det var badet, det var også stort med en fin walk-in dusj og mye benkeplass. Det var til og med et lintøyskap med håndklær og vaskekluter og noen hvite hotellstil morgenkåper.
"Hvem trenger en leilighet når man kan bare bo på kontoret?"
