Kapittel 42: Bevis

Elliots synsvinkel

Måltidet var uendelig. Jeg gikk endelig tilbake til rommet mitt og tok straks av meg disse forferdelige skoene. Jeg skal aldri ha på meg de grusomhetene igjen.

Jeg ser på telefonen min, men Alice har ikke ringt ennå. Jeg kaster den på sengen og bestemmer meg for å ta en dusj....