Kapittel 2

A V A

Jeg våknet av at noen slo meg i ansiktet... skikkelig hardt, jeg spratt opp av sengen og stirret på synderen.

Sophia bare ga meg et tannfullt smil.

"Hva vil du?"

"Mamma ba meg vekke deg fordi naboene ved siden av har invitert oss på lunsj, og vi drar om cirka to timer," sa hun mens hun gikk ut av rommet mitt.

Jeg så på klokken som hang på veggen over bokhyllen min, og den var 12:14.

Jeg stønnet før jeg rullet ut av sengen (bokstavelig talt) og gikk til badet.

Jeg tok en dusj og kledde på meg, jeg bruker lang tid på å gjøre meg klar, så hvorfor ikke begynne nå, ikke sant? Riktig.

Jeg tok på litt eyeliner som fikk de grønne øynene mine til å se lysere ut, og lot det brune håret henge løst.

Jeg gikk ned for å få noe å spise, og da jeg nådde det siste trinnet, så jeg Brian sitte ved kjøkkenbordet og drikke et glass vann.

Jeg løp bort til ham og klemte ham, jeg klemte ham sikkert ganske hardt, men hvem bryr seg? Jeg har ikke sett ham på lenge.

"Hei Engel," sa Brian og klemte meg tilbake.

Engel var et kallenavn broren min ga meg, jeg vet ikke hvorfor, men jeg hadde ikke noe imot det.

"Hva—hvordan?" stotret jeg mens jeg slapp klemmen.

"Jeg kom hit i går kveld, mamma og pappa visste om det, de hentet meg, og derfor kom de hjem sent," forklarer han.

"Men pappa og mamma sa at de skulle på et møte."

"De dro faktisk ikke på et møte, de dro for å hente meg," lo han.

"Åh," var alt jeg sa før jeg ga ham en siste klem.

"Så betyr det at du blir med oss til lunsj hos naboene?" spurte jeg.

"Jepp," svarte søsteren min for ham mens hun kom ned trappen.

"Vent, så du visste også om dette?" spurte jeg Sophia.

"Nei, jeg fant det ut i dag også, men tidligere siden jeg våknet før deg," forklarte søsteren min.

"Ok, er dere klare til å dra?" sa pappa mens han kom bak mamma.

Vi nikket alle sammen og gikk til naboens hus.

•••

A/N

Stem og følg, vær så snill! Takk

~ Yumna 🧡