Hundre og atten

Jeg dro ikke hjem den natten.

Etter å ha lest obduksjonsrapporten til Henrys bror om og om igjen til ordene var risset inn i hjernen min, kjørte jeg til en døgnåpen kafé i utkanten av byen. Jeg trengte et sted som var stille, et offentlig sted. Et sted hvor jeg kunne puste. Jeg parkerte bak, gikk i...