Kapittel 37

Jeg fant stille veien til et tre bak en bygning. Jeg satte meg der, druknet i tanker og glemte at jeg hadde to timer til å delta i.

Jeg begynte å bite nervøst på fingrene, jeg følte meg tapt og uten retning. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle fikse det, akkurat som da moren min døde.

Jeg pustet sk...