Kapittel 62

Jeg stirret tomt inn i veggene, som om hun bare skulle dukke opp i rommet.

Jeg klarte ikke å tenke klart lenger, hver sving jeg tok endte i døde vegger, det fikk frykten til å krype raskere inn, følelsene jeg prøvde å skjule med handlinger, alkohol, smerte, men det tok til slutt over.

Hjernen min ...