Kapittel 8

Hjertet mitt slo raskere enn tjue slag i sekundet, det føltes som om det skulle sprenge, og jeg er sikker på at han kunne kjenne presset mens han fortsatt lå over meg med de grønne øynene sine som boret seg inn i mine.

Jeg kunne ikke nekte for det, jeg likte det, hjernen min flommet over av dopamin...