Åttifem

Sophias perspektiv

Turen hjem var en tåke. Fingrene mine grep rattet så hardt at knokene ble hvite, neglene boret seg inn i håndflaten. Brystet hevet og senket seg i ujevne pust, sinne, ydmykelse og sviket bruste inni meg som en ustoppelig storm.

Hvordan våget han? Hvordan våget Henry å la meg sit...