Åttisju

Jeg satt på spisestedet den kvelden som avtalt.

Hjertet mitt var tungt av skuffelse og forvirring.

Jeg kom tidlig, i håp om å få et glimt av Henry.

Hvert minutt uten ham forsterket min bekymring.

Jeg kastet stadig blikk mot døren, ønsket å se ham komme inn med det kjente, søte smilet som en gang ...