Kapittel 164 Ikke glem meg

Evas smil var svakt, og det dempede lyset i rommet myknet opp ansiktstrekkene hennes. Lokker av hår falt over de vakre øynene hennes, og skjulte uttrykket hennes.

Bare den milde stemmen hennes ble igjen. "Jeg har ingen vei tilbake, og jeg har aldri tenkt på å gå tilbake." Atmosfæren ble plutselig a...