Kapittel 168

Elaine ante ikke hvor mye tid som hadde gått før hun endelig klarte å lirke de tunge øyelokkene opp.

Et klinisk hvitt tak. Klinisk hvite vegger. Lufta var tykk av den skarpe, sviende lukta av desinfeksjonsmiddel, sånn som på et sykehus der alt vaskes ned med industrikjemi.

Hvor var hun … et sykehu...

Logg inn og fortsett å lese