Kapittel 1

MARRIED TO MR RIGHT(MMR)

#01

"Der, ferdig," sa sminkøren Brian hadde bedt om å sminke meg. Jeg kjente tårene presse på i øyekroken.

"Vil du ikke se hvordan det ser ut?" spurte hun igjen, men denne gangen satte hun speilet foran meg. Jeg tok det fra henne og kastet det på gulvet så det knuste i tusen biter.

Livet mitt blir ødelagt, og jeg kan ikke gjøre noe med det. Jeg kan ikke tro at jeg skal gifte meg med denne arrogante drittsekken.

Det var en tid i livet mitt da jeg ønsket å gifte meg med en mann som ville elske meg for den jeg er, en mann som ville respektere meg, som ville verdsette hvert øyeblikk vi hadde sammen, som ville være klar til å elske meg til døden skiller oss ad, men nå er det bare det stikk motsatte.

Ekteskap skulle være et hellig forhold mellom to mennesker. Det er det nest viktigste forholdet i en kvinnes liv. Hvordan skal jeg klare å overleve i denne livsforpliktelsen når det ikke er noen kjærlighet?

Jeg ville aldri dette for meg selv, jeg ønsket aldri noe av dette. Vær så snill, er alt som skjer nå bare en drøm?

Øynene mine var helt våte. Lily, som jeg antar at hun het, fortsatte å si at jeg måtte slutte å gråte for ikke å ødelegge ansiktet mitt, men jeg brydde meg ikke om henne.

Hun vet ikke hva jeg går gjennom, hun vet ikke hva jeg føler nå.

Hele livet mitt er ødelagt. Alle drømmene mine er bortkastet, og ingen vet hvor mye jeg lider. Vennene mine tror jeg er ei heldig jente som skal gifte meg med en så rik mann som Brian, men de vet ikke hvilke planer han har for meg i ermet.

"Det er på tide å kle på deg," sa hun til meg. Jeg reiste meg motvillig.

Hun hentet kjolen og fikk meg kledd opp.

Jeg så i speilet og stirret på meg selv mens de la de siste detaljene på kjolen min.

I dag skulle være den lykkeligste dagen i livet mitt, men dessverre er det ikke det.

Hun plasserte blomsterbuketten i hånden min og tok på meg smykkene og skoene mine.

Så ble jeg fulgt til limousinen som skulle ta meg til stedet for bryllupsfeiringen.

Vi ankom hagen som var fullt dekorert.

Snart begynte orkesteret å spille bryllupsmarsjen. Gjestene reiste seg, og jeg gikk ned midtgangen i selskap med mamma som tilbød seg å følge meg.

Brian sto ved alteret og så tilbake ned midtgangen mot meg. Han ga et lurt smil. Man skulle tro at han var fornøyd med alt som skjedde, uten å vite at han ikke i det hele tatt gifter seg for kjærlighet, men for hevn.

Jeg så meg rundt i hagen og på folkemengden.

På venstre side var familien hans og noen av hans betrodde venner.

På den andre siden var noen av gjestene og mine venner.

Da jeg nærmet meg ham, la jeg merke til hvor gretten han hadde blitt i ansiktet.

Da jeg nådde ham, tok han hånden min, og vi vendte oss mot presten som skulle lede seremonien.

Bryllupet startet, deretter ble løftene sagt og vi byttet ringer.

Omtrent en time senere ble vi presentert som mann og kone.

"Du kan kysse bruden," sa presten, og han snudde seg mot meg. Han løftet sløret mitt og kastet det over hodet mitt, deretter senket han hodet for å kysse leppene mine. Han trakk leppene sine inn i munnen og plasserte dem på mine.

Han kysset meg egentlig ikke, men fikk det til å se ut som om han gjorde det.

Han hvisket nær leppene mine, "dette er bare begynnelsen. Jeg håper du er klar for alt som kommer etter dette."

Han smilte til meg og snudde seg for å se på folkemengden som var opptatt med å juble.

"Han kommer til å drepe meg. Dette er et mareritt," tenkte jeg for meg selv.

Forfriskninger ble servert, og etter det dro jeg til et sted som skulle være min manns hjem.

Så snart vi kom inn, lukket han døren og kastet meg kraftig på sofaen.

Deretter dro han meg i håret og brakte ansiktet mitt mot sitt.

"Vel, Ciara. Gratulerer, i dag ble du min kone."

Jeg hadde allerede begynt å gråte.

"Vær så snill, la meg gå. Du gjør meg vondt," ba jeg.

"Det er poenget, jeg er her for å skade deg. Jeg er her for å ødelegge deg og hver eneste lille drøm du hadde for deg selv. Jeg skal sørge for at du betaler," sa han med øyne som brant av raseri.

"Vær så snill, la meg gå."

"Du vet hva, når vi er ute er vi et par, men inne har du ingen form for forhold til meg. Du er bare her for å ta vare på mine behov, og det er alt, skjønner du?" sa han og dro meg opp før han kastet meg på sengen.

Han åpnet døren og gikk ut. Jeg har aldri følt denne smerten i mitt liv, jeg satte meg ned i fosterstilling og hulket.

Jeg har aldri følt meg så hjelpeløs i hele mitt liv.

Jeg tok raskt av meg kjolen og skyndte meg til badet for å ta en dusj.

Etter å ha badet, tok jeg på meg nattkjolen og satte meg ned på sengen.

Jeg kunne ikke spise, og dessuten var mat det siste jeg tenkte på akkurat nå.

Jeg er knust.

Jeg prøvde å ringe foreldrene mine, men han forbød meg å gjøre det.

"Du må lide alene," fortsetter han å si til meg.

Så jeg gikk bare til sengs og gråt øynene ut.

Vil jeg overleve ekteskapet med Brian? Jeg tror jeg nettopp har signert min egen dødsdom.

Og før jeg visste ordet av det, sovnet jeg.