Kapittel 261: Å snakke med avskum krever ikke manerer

Laura satt ved siden av Aiden som en skjør porselensdukke, øynene hennes var tomme, ansiktet blekt og anstrengt. Lyset i sykehuskorridoren kastet et skinn over henne, noe som fikk henne til å se enda mer delikat og ynkelig ut.

Laura visste ikke hva Aiden tenkte, og det brydde hun seg heller ikke om...