Kapittel trettisyv

Brooklyn

Det første jeg husker er kulden. Ikke natten. Ikke løpingen. Ikke glasset som knuste eller smerten fra tresplinter eller hvordan snøen føltes som kniver mot føttene mine. Bare kulden. Det var som om den trengte seg inn i beinene mine og frøs meg fra innsiden og ut.

Jeg ligger krøllet samme...

Logg inn og fortsett å lese