Kapittel førti-to

Brooklyn

Bålet er lite. Akkurat stort nok til å holde kulden fra å krype inn i knoklene mine igjen. Det blafrer merkelig i snøen, får alt til å gløde som om jeg lever inne i en lykt i stedet for en skog. Caleb sitter på andre siden av bålet. Ikke nærme. Ikke langt unna. Bare...der.

Jeg har trukket ...

Logg inn og fortsett å lese