Kapittel tjue

Dallas

Sofaen føles annerledes uten henne på den andre siden.

Ikke feil, akkurat. Bare uvant på en måte som holder skuldrene mine stramme i stedet for å la dem slappe av. Jeg synker tilbake mot putene, strekker ut beina og stirrer opp på takviften som sakte snurrer over meg. Huset lukter av pappesk...

Logg inn og fortsett å lese