Kapittel tjuetre

Dallas

Døra står åpen, og det er nok til at lyset fra verandaen strømmer rett inn i huset som om det var invitert.

Magen min synker, hardt, og alt i meg stopper opp bortsett fra pulsen, som banker så høyt at jeg sverger det ekkoer.

Jeg trer inn.

Lampen ligger på siden ved sofaen. Bordet er skjøvet ...

Logg inn og fortsett å lese