Kapittel tretti

Cheyenne

Sykehuset lukter som det alltid gjør, antiseptisk og kaffe og noe svakt metallisk, men alt føles feil, som om verdens kanter har forskjøvet seg over natten og ingen andre har merket det.

Jeg beveger meg gjennom skiftet på ren muskelminne.

Vitaler. Diagrammer. Smil som føles påklistret. Sam...

Logg inn og fortsett å lese