Aspen-kapittel fire

Aspen

"Jeg har det bra," sier jeg og avbryter ham før jeg lukker avstanden mellom oss og gir ham et kysk kyss. "Jeg har bare drukket én øl. Jeg er her inne fordi jeg vil være her."

Han legger hendene på hoftene mine og lar dem sakte gli oppover sidene mine, skyver dem under crop toppen min og stopper akkurat når tomlene hans berører undersiden av brystene mine, før han drar toppen over hodet mitt og kaster den på gulvet.

Han fører leppene tilbake til mine, hånden hans sprer seg mot ryggen min, leker med endene av håret mitt. "Faen," knurrer han når han trekker seg tilbake.

"Jeg ville ha deg så snart jeg så deg på kampen," mumler han mot munnen min, mens han rekker opp og åpner frontlåsen på BH-en min, straks griper det ene blottede brystet mitt med den ene hånden mens den andre fortsatt støtter seg mot øvre rygg.

"Ville du det?" spør jeg mens jeg strekker meg etter kanten på skjorten hans og løfter den opp og over hodet hans. Munnen hans er tilbake på min, mens begge hendene hans griper tak i rumpa mi, og så løfter han meg opp og jeg vikler beina rundt midjen hans. Han går over rommet og senker meg på en seng, kryper over meg.

"Faen, ja," mumler han mens han stopper ved høyre bryst for å spore det med tungespissen. Han slår tungen mot den perleformede brystvorten noen ganger før han så trekker den inn i munnen, og trekker et dypt stønn fra meg mens jeg vrir meg under ham.

Fingrene hans løsner knappen på jeansen min, og jeg løfter hoftene, hjelper ham med å trekke dem og trusen ned. Når jeg er naken under ham, strekker jeg meg etter jeansen hans, åpner dem og sklir hånden inn, finner ut at han ikke har på seg undertøy og griper rundt den harde kuken hans, som får ham til å stønne mot brystet mitt.

Han reiser seg, tar av seg buksene og stryker seg selv. "Vil du ha meg, baby?" spør han mens han kryper over meg, planter kyss langs veien, mens fingrene hans glir mellom lårene mine, finner meg gjennomvåt.

"Faen, du er så våt for meg." Han skyver en finger inn i meg, lener seg over meg og kysser meg igjen, så legger han til en annen finger til den første, driver dem inn og ut før han kysser seg tilbake nedover kroppen min, legger seg mellom lårene mine og slikker leppene.

"Åh min, Bos-" skriker jeg ved hans første slikk på fitta mi. Han knurrer og begynner å slikke meg som om han fortærer en iskrem, og jeg er hans favorittsmak. Han skyver fingrene tilbake inn i meg og vikler leppene rundt klitten min.

Hendene mine finner hodet hans, og som jeg forestilte meg på kampen, trer jeg fingrene gjennom de myke lokkene hans, trekker mens jeg vrir meg mot ansiktet hans. Jeg er så nær.

"Kom for meg baby," befaler han som om han leste tankene mine, "kom på ansiktet mitt," og med bare noen få flere støt av fingrene og flikker av tungen, gjør jeg akkurat det.

"Å faen!" skriker jeg, idet han ikke slipper klitten min eller trekker fingrene ut før kroppen min slutter å skjelve av intensiteten i orgasmen. Han fører hånden som var inne i meg til munnen og slikker av saftene mine, mens han stønner av smaken.

"Jeg skal knulle den lille fitta di nå, baby," knurrer han, kryper over kroppen min og posisjonerer seg ved åpningen min. Han løfter hendene mine over hodet og fletter fingrene våre sammen.

Han ser meg rett i øynene mens han trenger inn i meg, dypere og dypere til han er helt inne. Han gir meg noen øyeblikk til å venne meg til størrelsen hans, for herregud, han er stor, og kysser meg for å hjelpe meg å slappe mer av rundt ham.

"Faen, fitta di føles så bra," stønner han idet han begynner å bevege seg sakte inni meg. "Så. Jævla. Trang." Han trekker seg ut og glir så sakte inn igjen, og trekker et stønn fra meg. Trenger mer, jeg løfter hoftene opp, lar ham vite hva jeg vil, og han skuffer ikke.

Boston hamrer inn i fitta mi, og jeg møter ham støt for støt, en ny orgasme nærmer seg raskt. "Rull over på magen, rumpa i været," befaler han, og trekker seg ut av meg.

Jeg gjør som han sier, og griper tak i hoftene mine, han senker kuken tilbake i fitta mi, og denne vinkelen føles enda dypere enn før, hodet hans treffer g-punktet mitt. Med bare noen få støt, ruller orgasmen gjennom kroppen min, treffer meg så hardt og raskt at jeg skriker ut navnet hans, Boston, og knuger fingrene i lakenet.

"Kom over hele kuken min, baby." Han kysser skulderen min og biter så ned på den, napper i huden.

Kuken hans svulmer idet hans egen orgasme nærmer seg, støtene hans blir hardere og raskere. "Faen, Aspen," knurrer han idet han tømmer seg inni meg, fortsetter å støte til han er helt ferdig.

Han trekker seg ut og ser ned mellom oss. "Faen," knurrer han, panikken er tydelig i ansiktet hans.

"Shit, Aspen! Jeg glemte å bruke kondom."

Panikken i ansiktet hans matcher panikken som nå strømmer gjennom årene mine ved hans tilståelse. Ikke at jeg ikke bruker noe, for jeg går på p-piller, men hva om, du vet, han har noe?

"Vi kan gå ned til apoteket og få tak i angrepillen eller hva de nå heter hvis vi trenger det. Faen, jeg er så lei meg," sier han, og kjører hendene over ansiktet og inn i håret, fingrene knuger i trådene slik jeg hadde gjort for ikke så lenge siden.

Bare denne gangen er det av panikk i stedet for nytelse.

"Jeg går på p-piller," sier jeg raskt, vil lette det forskrekkede uttrykket i ansiktet hans, "og jeg er ren, jeg sverger."

"Å, takk og lov!" Hele kroppen hans synker sammen av lettelse. "Jeg er så jævlig lei meg for at jeg glemte det." Mens han sier dette, kryper han opp ved siden av meg og legger seg tilbake på sengen, og drar meg med seg. "Jeg er ren også, forresten. Og det har aldri skjedd før. Jeg sverger på livet mitt."

"Det går bra," mumler jeg og kryper inntil brystet hans. "Jeg tror deg."

Etter noen stille minutter hvor han stryker fingrene gjennom håret mitt, lener han seg over meg og holder ansiktet mitt i hendene sine. Boston kysser meg ømt, gnir nesen mot min når han bryter kysset, øynene hans fortsatt låst med mine. "Jeg er lei meg for at jeg ødela øyeblikket ved å få panikk. Men det var utrolig. Det har aldri..." Han nøler, som om han ikke er sikker på hva han vil si, "Det har aldri vært sånn før."

På mitt spørrende blikk utdyper han. "Jeg har aldri vært så ute av meg selv over en jente at jeg glemmer å bruke beskyttelse. Men mer enn det, det har aldri føltes sånn før. Jeg forklarer dette ikke riktig..." Han mumler, tydelig frustrert mens han legger seg tilbake og trekker meg inntil brystet sitt igjen.

"Jeg vet hva du prøver å si," sier jeg, og drar neglene lett over brystmusklene hans. "Det har aldri vært sånn for meg heller. Aldri så hektisk. Aldri så ute av meg selv av behov for noen at jeg ikke kan tenke på noe annet. Det har aldri føltes som om noen var så i takt med kroppen min, visste hva jeg trengte uten at jeg måtte si et ord."

Vi ligger i hverandres armer, stillheten rundt oss brytes kun av lyden av stemmen hans. "Kan jeg se deg igjen?" spør han, mens han stryker fingrene opp og ned langs den bare armen min. "Jeg mener, jeg vil gjerne se deg igjen."

"Det vil jeg også," svarer jeg, og lar hånden min gli opp langs halsen hans, krøller den rundt bakhodet hans og trekker ham ned for enda et kyss. Før vi rekker å miste oss selv i hverandre igjen, smeller noe inn i soveromsdøren, og vi skvetter fra hverandre.

Boston reiser seg, trekker buksene oppover bena og over hoftene og går til døren for å se hva som skjer. Jeg kaster et blikk på klokken og ser at det nesten er midnatt, og at jeg virkelig burde komme meg hjem før mamma får helt hetta.

Jeg glir ut av sengen, finner undertøyet og tar det på, deretter bh, skjorte og jeans. Etter å ha tatt på meg alle klærne, plukker jeg opp sokkene og skoene og setter meg ned på sengen idet Boston lukker døren og snur seg mot meg.

"Du drar?" spør han, med en trist tone i stemmen.

"Ja, jeg bør komme meg hjem før mamma får hjertestans. Jeg dro for flere timer siden og ny by og alt... Jeg er overrasket over at hun ikke har ringt meg enda," sier jeg mens jeg knyter skoen min og reiser meg.

Boston blir også ferdig med å kle på seg og følger etter meg ut av rommet mens jeg prøver å gre fingrene gjennom håret mitt som nettopp har blitt rotet til. Jeg gir opp og drar strikken fra håndleddet og setter det opp i en rotete topp.

Nede ved trappen snur jeg meg mot Boston, løfter meg opp på tærne og gir ham et farvelkyss.

"Jeg kan kjøre deg," tilbyr han når jeg trekker meg unna, men jeg føler allerede dårlig samvittighet for at han har brukt hele kvelden med meg og ikke har vært sammen med vennene sine i det hele tatt.

"Det går bra, jeg bor ikke langt unna. Bli her og heng med vennene dine. Jeg har monopolert nok av tiden din, tatt deg bort fra vennene dine og feiringen av seieren din i kveld. Gratulerer forresten."

"Du har ikke monopolert noe som helst. Jeg ville være med deg." Et par smetter forbi oss mens de løper opp trappen, og dytter meg inn i ham og får ham til å falle mot veggen.

Han utnytter vår nærhet og senker ansiktet mot mitt, tar munnen min i et brennende kyss som forteller meg hvor mye han skulle ønske at jeg ikke dro.

Når vi trekker oss unna, lener han pannen mot min og ser meg inn i øynene. "Vil du ta nummeret mitt og sende meg en melding når du er hjemme? Så jeg vet at du kom deg trygt hjem?" Mens et annet par dytter forbi oss, tar han hånden min og begynner å gå mot døren med meg. Jeg åpner den og vi går begge ut, bort fra all støyen og inn i nattens stillhet.

Jeg tar opp telefonen og lager en ny kontakt. "Hva er nummeret ditt?" Han ramser opp nummeret sitt, og når jeg har lagret det, sender jeg ham en melding så han også får mitt.

Boston trekker meg inn for et siste sinnssykt kyss som får meg til å tvile på om jeg virkelig må gå. Men altfor snart trekker vi oss fra hverandre, og han tar et skritt tilbake, men slipper meg ikke helt ennå.

Med et smil sier han, "for å huske meg," med henvisning til kysset som nesten fikk meg til å ombestemme meg om å dra.

"Jeg tror ikke jeg vil ha noen problemer med å huske deg." Smilende opp på ham, løfter jeg meg opp på tærne igjen, lukker avstanden en gang til, gir ham et siste raskt kyss. Så faller jeg tilbake på flat fot, "Ha det, Boston," sier jeg og trekker meg tilbake.

"Ha det, Aspen." Han slikker seg på underleppen mens jeg tar noen flere skritt unna ham og begynner å gå nedover gaten. Når jeg er ute av syne, hører jeg døren lukke seg og jeg smiler for meg selv over begivenhetenes gang.

Å ja, tenker jeg, reflekterende over mine tidligere tanker, med en gutt som Boston ved min side, er Hawthorne definitivt mer tiltalende enn det var i ettermiddag.