Kapittel 66

Regnet hadde endelig gitt seg. Nå var det knapt en duskregn. Og jeg var glad for å komme meg ut av bilen. Inne i bilen var stillheten mellom oss så tykk at den kunne skjæres med kniv. Vanndråper gled nedover bilvinduene mens jeg så ut.

Felix, med kjeven stramt sammenbitt, stirret bestemt på frontru...

Logg inn og fortsett å lese