Kapittel nitten

Jeg åpnet dem sakte og gispet. "Wow!" sa jeg.

Det var en takhage, og den var vakker, blomstene var lyse og så ut som om det var vår. Foran meg sto et bord, fullt av mat.

"Hvor er jeg?" spurte jeg.

"Skolens takhage."

"Og hva er dette?" spurte jeg, og pekte på maten.

"Du har ikke spist frokost en...