Kapittel 232

Luften mellom oss knitrer av spenning, tykk og kvelende. Hjertet mitt hamrer mens jeg stirrer på mannen som ligner så mye på Wake – men likevel ikke. Hans nærvær føles annerledes. Beregnende. Der Wakes taushet er fylt med tanker, er Shoals presis, bevisst, som om han alltid spiller et spill.

Jeg pr...

Logg inn og fortsett å lese