Kapittel 324

Palasset stønner som en levende skapning.

Mørklite årer strekker seg over gulvet i tykke, forgrenede striper nå, kryper opp søylene og blør inn i glassveggene. Det som en gang var polert, uberørt krystall—et arkitektonisk underverk fra Østlige Skumring—blir til en kanal. Et våpen. En munn.

Under min...