KAPITTEL HUNDRE OG TRETTI

Jeg burde ha vært lykkeligere enn jeg var. Endelig skulle jeg overbevise Aria om å tilgi meg, men på den andre siden hadde jeg nettopp mistet sjansen til å gi faren min hans krig.

"Hei, jenta mi," sa jeg og skyndte meg bort til henne.

Først rødmet hun kraftig, men så husket hun at hun faktisk var ...

Logg inn og fortsett å lese