KAPITTEL TO HUNDRE OG FEM

Men jeg ble ikke sjokkert.

Nei, jeg følte ingenting annet enn nummenheten som strømmet gjennom mitt sinn og kropp, og fikk meg til å smile av synet av meg selv.

For første gang i mitt liv, aksepterte jeg uten noen reservasjoner alt jeg er, og hvordan jeg ser ut. Jeg var ikke glad per se, dypere fø...

Logg inn og fortsett å lese