Kapittel 174

Det sterile, lysrørbelyste venterommet var kvelende, og atmosfæren var tykk av spenning. Jeg klarte ikke å sitte stille; foten min trommet en rastløs rytme på det slitte linoleumsgulvet. Timothy satt fortsatt ved siden av meg, kjeven hans var så stramt sammenbitt at jeg nesten kunne høre tennene han...

Logg inn og fortsett å lese