Kapittel 144: Leo

Morgensola filtrerer gjennom vinduene og kaster et gyllent skjær over stua. Det er en ny dag, men det føles som den første virkelige dagen vi har hatt til å puste på lenge. Luften er stille, fredelig, og for en gangs skyld er det ingen følelse av hastverk som skyver oss ut døra. Vi er her, vi er try...