Kapittel 157: Sofia

Sola står høyt på himmelen nå, varmer opp lysningen rundt hytta, og jeg kjenner den milde brisen mot huden idet jeg trer ut på verandaen. Ethan ligger trygt i armene mine, de klare øynene hans ser opp på meg, de små fingrene hans krøllet rundt kanten av teppet. Jeg ser ut mot trærne, mot det grønne ...

Logg inn og fortsett å lese