Fem | Ingen enkel vei ut - Pt. 2
Fem | Ingen Enkel Utvei - Del 2
Dette kapittelet inneholder triggere knyttet til voldtekt.
Ana
Da Vi reiste seg og gikk med Brett, kom en bølge av frykt og panikk over meg. Jeg så Cody og Ted komme tilbake til bordet, og Ted var ikke fornøyd.
"Hvor i helvete dro hun?!" hveste Ted og slamret tallerkenene ned på bordet.
"Ehmm.." stotret jeg, fra blikket i øynene hans. Jeg ville ikke fortelle ham det, på denne måten kunne hun forhåpentligvis komme seg unna, men jeg var også redd for hva de ville gjøre med meg.
"Fortell meg nå!" spyttet Ted, lente seg ned og grep armen min, klemte den hardt, noe som fikk meg til å skvette og spenne meg.
"Toalettet!" ropte jeg ut i smerte. Det er derfor jeg skulle ønske jeg var som Vi. Hun ville ikke ha knekt så lett.
Ted slapp ut et frustrert sukk og slapp armen min. Han reiste seg opp igjen og gikk i retningen Vi hadde gått.
"NEI!" ropte jeg og prøvde å reise meg, bare for å bli dratt ned av Cody.
"La ham være." hveste Cody og dyttet meg tilbake i setet.
Jeg bet meg i leppa og noen tårer falt ut av frykt for Vi.
Violet
Brett hadde nettopp vist meg toalettet, og jeg snudde meg mot ham.
"Takk, Brett." smilte jeg til ham, med hånden på dørhåndtaket.
"Ingen problem." smilte Brett tilbake til meg.
Jeg rødmet litt over hvor snill han var. Så mye annerledes enn Ted. Da jeg så Brett gå tilbake til bankettområdet, sukket jeg og gikk inn på toalettet. Jeg gikk inn og gjorde det jeg trengte før jeg gikk bort til vasken. Jeg likte ikke jenta jeg så. En redd og knust jente som en gang var så sterk og lykkelig. Jeg plasket litt kaldt vann i ansiktet og prøvde å roe meg ned. Jeg tok noen dype pust før jeg samlet mot til å gå tilbake. Jeg ville ikke, men jeg visste at jeg MÅTTE for Ana. Jeg tørket ansiktet og snudde meg for å gå ut. Da jeg åpnet døren, møtte jeg Ted, og frykten skjøt gjennom meg da jeg begynte å skjelve. Ted begynte å gå mot meg mens jeg rygget. Blikket av sinne i øynene hans var øredøvende for meg. Jeg fortsatte å gå tilbake til ryggen traff veggen. Ted plasserte hendene på hver side av meg på veggen og lente seg ned. Jeg vippet hodet til siden, ville ikke se på ham mens hendene mine var ved siden av meg.
"Sa jeg at du kunne gå?!" knurret Ted hardt i øret mitt, pusten hans varm og tung på øret mitt.
"N-Nei." klarte jeg å si.
"Vel?!" hveste Ted, ønsket et svar.
"J-Jeg trengte å gå på toalettet." stotret jeg da han presset kroppen sin mot min.
"Jeg. Bryr. Meg. Ikke." hveste Ted igjen, ble mer sint for hvert sekund.
Jeg bet meg i den skjelvende leppen og mumlet. "Beklager."
"Det holder ikke!" knurret Ted og lente seg mer mot meg, leppene hans børstet huden på halsen min. Jeg spente meg fra kontakten, bet meg i leppa.
"Vær så snill!?" ba jeg i en hvisking.
"Du har rett." sa Ted og trakk seg tilbake. "Ikke her." Han smilte og grep hånden min, dro meg tilbake inn i spisesalen og bort til bordet. Da vi nærmet oss bordet, så jeg Ana på Codys fang mens han hadde ansiktet på halsen hennes. Hun hadde et desperat uttrykk i ansiktet, ba ham om å stoppe.
"Ikke her, Cody." sa Ted da vi nådde bordet.
"Gjorde hun det?" spurte Cody, kikket litt opp.
"Nei, men jeg skal ordne det senere." Teds stemme var selvsikker da han dro meg ned i fanget sitt.
Jeg trakk pusten dypt, vel vitende om hva som kom, og så på Ana. Hun hadde det samme uttrykket som meg. Ren frykt.
Etter å ha vært der i noen timer, sa Ted farvel til faren sin, og vi dro alle sammen. Vi satte oss i limousinen og kjørte tilbake til Teds sted. Da vi gikk mot døren, lot guttene oss være alene et øyeblikk, og Ana og jeg klamret oss til hverandre, holdt fast. Da vi kom inn, holdt vi fortsatt desperat fast i hverandre. Vi nådde toppen av trappen da Cody kom bort.
"På tide å gå," bjeffet Cody og grep etter Ana. Jeg skjøv henne bak meg og sto så sterkt jeg kunne. Det var ingen sjanse i helvete at jeg skulle la henne være med ham så han kunne gjøre hva han ville med henne.
"Slipp henne!" ropte jeg til Cody.
"Virkelig?" fnyste Cody og trådte nærmere oss.
"Ja!" skrek jeg, uten å vike.
"Vi!" sa Ana, bekymret.
"Vil du virkelig gå dit?!" freste Cody, og tvang oss bakover til vi begge traff veggen.
"Ja, det vil jeg!" spyttet jeg, stående fast.
Cody gikk bort og løftet hånden, traff ansiktet mitt så hardt at jeg falt ned.
"Ted plukket en stridig en," sa Cody og knelte ned. "Det liker jeg." Han brøt ut i et smil.
"Kom deg vekk fra henne!" ropte Ana og dro i Codys arm for å få ham bort fra meg. Cody rakte da opp og slo Ana over ansiktet, noe som fikk henne til å falle.
"Ana!" ropte jeg, prøvde å gå til henne, men ble holdt tilbake. "Slipp meg!" skrek jeg og kjempet mot grepet som strammet seg rundt kroppen min.
"Stopp mens du kan," hørte jeg Ted hviske skremmende i øret mitt.
Jeg sluttet å kjempe med en gang jeg hørte tonen i stemmen hans. Cody grep så Anas arm og dro henne ned til rommet sitt.
"An-" begynte jeg da Ted stoppet meg.
"Hold. Kjeft!" freste Ted gjennom sammenbitte tenner.
Han løftet meg opp og vendte meg i retning av rommet sitt. Jeg strittet imot hele tiden, slepte føttene mine, da Ted kastet meg over skulderen. Jeg begynte å slå ham på ryggen og sparke med beina, bare for at han skulle klemme til på låret mitt. Jeg bet meg i leppa av den sviende smerten som gikk gjennom beinet mitt. Da vi kom inn på rommet, lukket Ted døren og kastet meg på sengen. Han tok av seg skjorten før han gikk bort til sengen og svevde over meg. Han lente seg ned og berørte den bare huden på kragebeinet mitt. Jeg bet meg i leppa og spente meg, ønsket så sterkt å skyve ham bort, men var redd for hva han kunne gjøre. Jeg hørte ingen andre lyder i huset, så jeg var lettet over at Ana ikke fikk det samme som meg. Ted begynte da å fjerne kjolen min, og jeg lå bare der og lot ham holde på. Jeg ville ikke gjøre ham mer sint enn han allerede var, selv om jeg visste hva som kom. Da han fikk av kjolen min, begynte han å kysse hver del av kroppen min han kunne. Jeg trakk pusten dypt mens hendene hans løp opp og ned lårene mine. Han tok seg god tid, lot meg lide før han fjernet bh-en og trusen min. Da de var av, jobbet han med sine egne klær, tok av buksene. Han beveget seg så opp og svevde over meg og ga meg den verste straffen han kunne tenke seg.
