Kapittel 44

Timer går, og selv om jeg er sliten, klarer jeg rett og slett ikke å sove. Den plagsomme følelsen gnager på meg, som om jeg bare må få noe ut av brystet. Til slutt gir jeg opp å sove og snur meg, stirrende på Hardin mens han sover. Dette er første gang jeg har kunnet se på ham sove ved siden av meg,...