Kapittel 68

"Nei! Nei, nei, kom igjen... vær så snill!" Mine hysteriske skrik ekkoer mens smerten griper brystet mitt.

Hendene fomler for å hjelpe dem, for å fikse deres ødelagte, forvridde kropper. Ubevegelige, helt stillestående i tid. Det knuser noe inni meg som jeg ikke visste kunne bli ødelagt, slik sorg,...