Kapittel 13

Sollyset snek seg inn gjennom den lille sprekken i vinduet som var synlig gjennom de mørke gardinene på Tommys rom, og traff meg rett i øyet. Jeg smilte likevel, for dette var første gang på flere uker at jeg ikke våknet skrikende fra et mareritt. Jeg hadde sovet gjennom natten, og det var fredelig!...

Logg inn og fortsett å lese