Kapittel 5
Jeg fortsatte å løpe til jeg passerte det jeg antar var studenthyblene, for jeg så flere studenter halvfulle som snublet inn. Jeg stoppet for å se på en spesielt morsom utveksling mellom to gutter som prøvde å finne ut hvilken nøkkel som passet i dørlåsen. Før ting ble for opphetet og den ene var i ferd med å slå den andre fordi han anklaget ham for å ha stjålet den riktige nøkkelen, kom en fyr ut og slapp dem inn.
Når jeg fikk et bedre blikk, innså jeg at det var fyren som hadde gitt meg nummeret sitt dagen før. Flott, akkurat det jeg trengte nå. Her var jeg og minnet meg selv på å unngå gutter, og denne fyren dukker opp. Jeg prøver å unngå at han ser meg, men uten mye dekning rundt, fikk han øye på meg før jeg kunne gjøre en ren flukt.
"Hei, ny jente!" Ropte han mens han jogget mot meg.
Jeg hadde ryggen til ham, men jeg hadde stoppet og bannet lavt da jeg hørte ham rope. Jeg snudde meg rundt og ga ham et pinlig smil.
"Å, hei... eh..." Jeg kunne ikke huske navnet hans for alt i verden.
"Tommy." Sa han med en latter.
"Riktig. Beklager, jeg er ikke så flink til å huske navn." Jeg innrømmer med et sukk.
"Det går bra! Noen ganger er jeg heller ikke så flink med navn med mindre ansiktet som følger med er så pent som ditt." sier han stolt.
Det tok all min selvkontroll for ikke å rynke pannen og rulle med øynene.
"Tipper du sier det til alle jentene." Sier jeg og prøver å høres avslappet ut.
"Faktisk, nei, jeg gjør ikke det! Du er definitivt den peneste jenta her." Svarte han og rødmet litt.
"Riktig." Svarer jeg uten å tro ham.
"Ærlig talt, jeg er ikke veldig flink til å flørte, for å være ærlig. Guttene erter meg hele tiden!" Innrømmer han.
Jeg ser på ham litt overrasket.
"Jeg synes det er vanskelig å tro. Du gjør det så naturlig." Sier jeg spøkefullt.
"Tilsynelatende bare med deg!" Sier han med et smil.
Ok, hva vil denne fyren?
Jeg ser på ham uten å være helt sikker på hva jeg skal si. Jeg hadde aldri hatt en fyr som flørtet med meg så åpenlyst før, og jeg var ikke sikker på hvordan jeg skulle oppføre meg.
"Beklager, gjorde jeg deg ukomfortabel?" Spør han litt panisk.
"Nei! Nei, det går bra, jeg antar at jeg bare ikke er vant til denne typen oppmerksomhet." Sier jeg til ham.
"Virkelig? Jeg ville tro at mange gutter ville være etter deg." Sier han og beveger seg nærmere.
Ja, han vil definitivt noe.
"Ikke egentlig, jeg antar at jeg ikke var det de lette etter." Sier jeg med en liten latter.
"Hvorfor skulle du ikke være det?" Spør han og beveger seg enda nærmere.
Hvorfor fortsetter han å komme nærmere meg?
"Jeg antar at jeg ikke var som andre jenter, så jeg skilte meg ikke ut." Innrømmer jeg.
"Hvis jeg hadde sett deg, ville jeg ha lagt merke til deg med en gang." Sier han med en hesere stemme.
Ok, noe merkelig skjer her. Hva er greia hans?
Jeg tok et skritt tilbake for å få litt mer avstand mellom oss, men han var fokusert på meg nå.
"Vel, jeg bør nok dra tilbake." Sier jeg og prøver å trekke meg unna ham.
"Kan vi snakke litt mer? Jeg... forstår ikke hvordan, men jeg føler at jeg må være nær deg." sier han.
Hva? Er denne fyren høy eller noe?
Jeg ville ikke gjøre ham sint ved å avvise ham direkte, for hvis han er høy, skjønner han sannsynligvis ikke hva han gjør. Kanskje han trenger hjelp.
"Føler du deg ok?" Spør jeg ham.
Han ser overrasket ut over spørsmålet mitt.
"Ja, ja! Jeg er ok! Jeg er så lei meg! Jeg vet ikke hva som har gått av meg!" Sier han og klør seg i nakken.
"Det går bra. Kanskje jeg ser deg senere, ok?" Sier jeg med et oppriktig smil.
"Ja, jeg vil gjerne det, Maya! Send meg melding når som helst! Sees!" han vinket farvel og gikk tilbake mot hyblene.
Vel, det var merkelig.
"Beskyttelse." Hører jeg en myk hvisking.
"Leah? Hva?" Jeg prøver å få ulven min til å si mer, men hun gjentar det samme ordet om og om igjen.
Beskyttelse? Hvem? Tommy? Hvem beskytter han?
Hun avbryter meg igjen, og jeg slipper ut et oppgitt sukk før jeg begynner å løpe hjemover.
Når jeg kommer hjem, føler jeg meg utslitt, men tankene mine løper fortsatt løpsk. Hva var det med Tommy? Han virket nesten besatt eller noe. Jeg mener, jeg har aldri hatt en fyr som flørter med meg, men selv da virket det rart. Han kom på så sterkt, og virket så intens og ikke som seg selv. Så dukker Leah opp og kaller Tommy beskytter, men hvem er han eller hvem er det han skal beskytte? Hvorfor forteller hun meg dette?
En hodepine begynner å vokse mens jeg prøver å forstå hva som skjedde. Kanskje jeg tenker for mye, jeg trenger å slappe av. Jeg bestemmer meg for at en varm dusj er det jeg trenger, og det gjorde virkelig susen. Å føle det varme vannet på huden føltes som om det smeltet bort år med stress og bekymringer, og jeg følte meg så oppfrisket etterpå. Jeg følte også at tankene mine hadde klarnet, de var ikke en sammenblandet rot som før.
Jeg visste at det var så mye som kunne skje som var utenfor min kontroll, men jeg kan kontrollere mitt eget liv. Så det er det jeg må gjøre, gjøre dette nye livet bedre. Dette er en ny sjanse som ikke mange får, og det var på tide å leve. Kanskje jeg kunne gå ut av komfortsonen min og prøve å være mer sosial. Jeg hadde Tommys nummer, og han var snill mot meg. Selv om vi hadde det rare øyeblikket, følte jeg at jeg kunne stole på ham. Kanskje han kunne hjelpe meg med å bryte ut av skallet mitt og endelig få venner for en gangs skyld. Jeg hater å gjøre denne typen ting, men jeg må gjøre dette for å føle meg normal.
Bland inn.
Jeg tok frem telefonen min og det lille papiret som hadde Tommys nummer på, og tastet inn en rask melding. Gudinne, jeg håper dette ikke er en feil!
(Meldinger:)
Maya: Hei Tommy! Det er Maya! Er dette riktig nummer?
Tommy: Maya! Ja, det er det! Kom du deg trygt hjem?
Maya: Ja, det gjorde jeg! Takk! Og du?
Tommy: ja...beklager at ting ble så rare et øyeblikk der! lol! Jeg sverger, jeg er vanligvis helt normal!
Maya: lol! det er greit! Jeg er bare glad for å ha en person å snakke med her. Jeg kjenner ingen!
Tommy: Virkelig? Så du er ny i byen også?
Maya: Ja, jeg bodde omtrent 3 timer unna. Men foreldrene mine skaffet meg en leilighet nær campus, så jeg flyttet i helgen!
Tommy: Wow! Heldig du! Sovesaler lukter...
Maya: lol! Jeg tror det! spesielt med alle de guttene stappet sammen!
Tommy: ja! Jeg hater min følsomme luktesans, det er en forbannelse i sovesalene!
Maya: hahaha...samme her, jeg kan lukte alt! det kan virkelig suge noen ganger! det er bare noen ting man ikke vil lukte!!!
Tommy: JA!!! Vel, hvis du noen gang vil ha en omvisning i byen, vet du hvem du skal spørre! Jeg har allerede bodd her i 2 år på sovesalene, så jeg har sett det meste og kjenner til alle de beste stedene!
Maya: Virkelig? Jeg ville likt det! Jeg har lyst på en god burger! Har du et bra sted?
Tommy: Definitivt! Kan jeg ta deg med?
Maya: Å, du må være opptatt, du trenger ikke gjøre det.
Tommy: Tuller du? Romkameraten min har vært på en Call of Duty-maraton i en uke nå, jeg kunne trenge en unnskyldning for å komme meg ut herfra!
Maya: hahaha...ok sikkert! Takk!
Tommy: Hva med at vi går rundt klokken 5?
Maya: Ja, takk!!!
Tommy: Flott! Møt meg ved campusinngangen, så kan vi gå sammen!
Maya: Ok! tusen takk!!!
Tommy: Når som helst! Ser deg senere?
Maya: Ja, gleder meg! Ser deg!
(Slutt på meldinger)
Jeg skal på middag...med Tommy...vil dette bli sett på som en date? Nei, han sa ikke at det var det. Kaller folk dater en date slik at den andre personen vet at det er en date? Nei, sannsynligvis ikke. Da er dette bare å henge ut mellom venner?
Vel, nå gjør hodet mitt vondt.
Hva skal man ha på seg til en middag som kanskje eller kanskje ikke er en date?!
Dette var definitivt en feil.
