Kapittel 37

Da Rosa åpnet øynene, kjente hun et par sterke armer som holdt henne, den intense, overveldende varmen var borte, erstattet med kjølig luft og rikelig med oksygen. Hun så opp i Axels bekymrede ansikt. Han holdt henne tett, som om han var redd for å slippe henne. Som om hun kunne knuses i tusen skjør...