Kapittel 106

Ethans synsvinkel

Jeg sank sammen i den skinnstolen, og rynket pannen mens jeg lukket de brennende øynene, og ga dem et øyeblikks hvile fra den skarpe gløden fra dataskjermen. Regnearkene hadde for lengst blitt til meningsløse mønstre av tall og celler. For å være ærlig, jobbet jeg ikke egentlig – ...