Kapittel førtifem

Jeg tok et skjelvende pust mens jeg klatret opp på muren, vinden pisket bittert rundt meg. Den nappet i de våte kinnene mine og tuppen av nesen. Hodet dunket og de røde, hovne øynene sved fra tårene som ikke hadde gitt seg selv om jeg trodde jeg ikke hadde mer igjen å gråte. Jeg holdt venstre hånd p...