Kapittel førtiseks

Stillheten mellom oss var fylt med følelser, og likevel hadde ingen av oss mot til å bryte den. I hvert fall ikke frivillig. Jeg klarte ikke å se på Aiden, følte den siste resten av min verdighet gli bort.

Det var en hardhet i Aidens trekk da han bar meg til badet som lå ved siden av soverommet mit...