Kapittel 20

Jeg våknet rastløs.

Ikke akkurat engstelig. Ikke redd. Men noe var i ferd med å endre seg i luften, og jeg kjente det i brystet før jeg kunne sette ord på det.

Tvillingene sov fortsatt tungt på hver sin side av meg, varme og solide. Jeg lå der en stund og så det myke morgenlyset bre seg over gulvet....

Logg inn og fortsett å lese