Kapittel 6

"Hvis det får deg til å føle deg bedre, Em, vi tilbringer ikke mye tid i denne delen av huset. Rommene våre er alle i østfløyen, og det er der vi pleier å være mest." Med det snudde Josh ned en gang, og etter noen minutter var vi i en mer avslappet del av huset.

Store, overfylte stoler og en sofa var spredt rundt det store rommet, og en flatskjerm-TV hang på veggen, omgitt av flere spillkonsoller. I den andre enden av rommet var det et lite kjøkken og spiseområde. Jeg la også merke til seks lukkede dører, tre på hver side av rommet. En syvende dør så ut til å lede til et bad.

"Wow, mye bedre," gliste jeg mens jeg så meg rundt. Det var til og med et lite bibliotek på den ene siden av det store rommet, og jeg kunne ikke vente med å utforske det. Jeg har alltid elsket å lese, men jeg hadde aldri nok ekstra penger til å bruke på bøker, og det lokale biblioteket hadde heller ikke mye, med tanke på hvor fattig nabolaget vårt var.

"Ja, vi liker det," la Jake til mens han gikk mot en av de lukkede dørene. "Dette blir rommet ditt, når du føler deg bedre kan vi hjelpe deg med å dekorere det akkurat som du vil." Han åpnet døren og bar meg inn i mitt nye rom, og la meg forsiktig ned på den mykeste sengen jeg noensinne hadde ligget på.

"Jeg elsker det," gliste jeg mens jeg så meg rundt i det beige og pastellblå rommet. "Det er perfekt, jeg vil ikke endre en ting," fortsatt glisende så jeg opp på tvillingene. De stirret begge på meg med intense blikk som fikk meg til å rødme øyeblikkelig, og jeg festet blikket på sengeteppet som om jeg skulle ha en prøve på det senere.

"Hei, ikke vær redd, kjære, Jake har allerede lovet at vi alle skal holde deg trygg. Vi ville aldri gjort noe for å skade deg." Josh satte seg ved siden av meg, og gned forsiktig sirkler på ryggen min.

"Ikke redd, bare sjenert," sier jeg stille, fortsatt ikke modig nok til å møte Josh sine øyne.

"Ok," Jake klappet i hendene, noe som fikk meg til å skvette av lyden. "La oss få deg til rette så du kan hvile, kanskje ta en lur før middag? Foreldrene våre kommer ikke til å være her i kveld, de har en annen middag å gå på for pappas kampanje. Vi kunne bestille mat, og bare slappe av og se filmer. Hvordan høres det ut, Em?"

"Flott, men jeg vil gjerne skifte før jeg tar en lur. Skurtene er greie, men de er litt kløende." Jeg klødde meg på benet for å understreke poenget mitt.

"På saken," Josh hoppet av sengen og løp ut av rommet, etterfulgt av noen krasj, og Jake bare ristet på hodet. Noen minutter senere kom en triumferende Josh tilbake med en t-skjorte og et par boksershorts til meg å skifte til.

"Takk, Josh," jeg rakte ut etter klærne han tilbød, tok dem med den gode hånden min, og så irritert på den gipsete, brukne armen min. Dette kom ikke til å bli lett.

"Vil du ha litt hjelp, Em?" spurte Jake. Jeg så opp på ham og så oppriktigheten og bekymringen i ansiktene til begge tvillingene.

"Jeg vil prøve selv, jeg må lære meg å ta vare på meg selv igjen, spesielt siden armen min kommer til å være slik en stund." Jeg smilte sjenert mens begge guttene gikk mot døren.

"Vi er rett her hvis du trenger noe," sa Jake og lukket døren nesten helt, men lot den stå litt på gløtt så de kunne høre meg hvis jeg ropte.

"Vel, her går ingenting," mumlet jeg mens jeg begynte å prøve å komme meg ut av de kløende lånte klærne.

Ja, jeg måtte bare bite i det sure eplet og be om hjelp. Buksene kom av med litt trekking, men det var ingen sjanse for at jeg kunne få av toppen.

"Hei folkens, jeg trenger litt hjelp likevel," ropte jeg mens jeg kastet et teppe over fanget. Det siste jeg ville var at de skulle se de kjedelige hvite bomullstrusene mine. Jeg hørte et oppstyr utenfor døren, Jake smatt inn og smelte døren igjen i ansiktet på broren sin. Jeg kunne høre Josh banne godmodig på den andre siden.

Jeg fniste da Jake ropte gjennom den lukkede døren "Neste gang, bror." Han smilte da han kom bort, satte seg på huk foran meg. "Hva er den beste måten å hjelpe deg på, Em? Jeg vil ikke skade deg."

"Jeg tror så lenge jeg beveger meg sakte, og du ikke rykker i skjorten, bør vi klare å få meg ut av denne." Etter flere minutter med forsiktig forsøk på å få den gode armen min ut av klærne, sukket jeg. "Glem det, finn noen sakser, du kan klippe meg ut av denne dumme greia."

Jake nikket og begynte å lete på skrivebordet som sto på den andre siden av rommet fra sengen min. Han holdt triumferende opp saksen og kom tilbake for å hjelpe meg opp.

"Ok, jeg skal klippe langs sømmen, så bør den falle av uten å skade armen din." Han begynte å klippe forsiktig, og noen minutter senere falt den stive skjorten av. Jeg sukket fornøyd nå som det stive stoffet var borte.

"Her er de rene klærne fra Josh, vil du ha hjelp med disse også?" Han satte klærne ved siden av meg, ventet på at jeg skulle bestemme hva jeg ville gjøre.

"Jeg tror jeg vil vaske meg først." Jeg kikket lengselsfullt mot badet, etter å ha sett det store badekaret og dusjen. Jake reiste seg, rakte ut en hånd for å hjelpe meg opp. Jeg bet tennene sammen og reiste meg forsiktig, og gikk sakte inn på badet. Jake fulgte etter, stoppet ved døren til jeg ba ham om hjelp.

Jeg sto midt i rommet og tok alt innover meg. Badekaret var stort nok til å romme tre personer lett, og dusjen var enorm, med så mange knapper og brytere at jeg ikke trodde jeg ville klare å slå den på uten en bruksanvisning. Jeg snudde meg mot Jake, og han kunne tydelig se angsten min.

"Jeg... jeg... vet ikke hva jeg skal gjøre." Jeg så på Jake med tårer i øynene og leppene skjelvende. Jeg ville dusje, men med alle bandasjene og skinnene kunne jeg ikke gjøre det selv, og det var ingen sjanse for at jeg skulle be min nye stebror, som jeg nettopp hadde møtt den dagen, om å dusje med meg. Det hørtes bare feil ut, pluss at han ville se alle arrene mine, og jeg ville ikke at han skulle synes synd på meg mer. Mens jeg kjempet med alle tankene som raste gjennom hodet mitt, kom Jake bort til meg og omfavnet meg forsiktig, kysset meg på hodet og laget beroligende lyder mens han holdt meg.