Kapittel 87

Jeg begynte å gå mot resten av gutta mine, og håpet virkelig at de ikke var for sinte på meg. Jeg følte meg dårlig for å ha gjort dem bekymret. Fingrene mine lekte med kanten av skjorten min, og jeg kunne kjenne at angsten begynte å vokse. Så plutselig ble jeg omsluttet av et par armer. Duften av Ja...