Kapittel 148

Ivan

Det siste jeg husker, var tårene som rant nedover ansiktet til Sephie mens vi sto ved inngangsdøren til huset. Jeg trakk henne inntil meg, prøvde å trøste henne. Alt begynte å bli svart, men jeg kunne fortsatt høre stemmen hennes. Jeg følte meg rolig når jeg hørte stemmen hennes. *Dette har ...