Kapittel 22

Sephie

Jeg befant meg i et gammelt, kjent hus, skittent av forsømmelse. Den lukten av svette som aldri syntes å forsvinne traff neseborene mine, og ga meg den velkjente kvalmen som var konstant hele tiden jeg bodde der.

Nei, nei, nei, nei. Jeg kan ikke være tilbake her. Jeg rømte. *Han kan...