Kapittel 322

Adrik

Gutta ventet på oss som vanlig da vi kom ut fra soverommet. Hun virket som om hun hadde mer energi denne morgenen enn hun hadde hatt på flere uker. Jeg trengte ikke vente på at hun skulle gå sakte nedover gangen. Gutta la merke til at hun var lysere denne morgenen også.

"Du ser mye bedre u...