Kapittel 55

Alyssa

Jeg begynner å gråte på vei hjem, alt krasjer tilbake på en gang. Tårene mine er stille, men den sporadiske snufsen trekker oppmerksomheten til mennene mine.

Zuri ser på meg, og jeg smiler, later som om alt er i orden. Jeg vil ikke at hun skal se meg slik, la hennes biologiske far bryte meg...