Kapittel 90

De er besatt, tenkte jeg, mens en kald frysning krøp nedover armene mine idet jeg stirret på den innrammede plakaten fra universitetet. De vil ikke ha løsepenger. De vil spille av det som skjedde for ti år siden, en gang til. Hvem i all verden kan det være?

Jeg gikk bort til den tunge ståldøra og p...

Logg inn og fortsett å lese