Kapittel 319

Violet

Lille Violets latter var så høy at vi kunne høre den gjennom vinden, men jeg kunne knapt tro at det virkelig var meg. Joda, livet med mamma og pappa rundt var mye bedre, men selv da husket jeg knapt å ha vært lykkelig.

Men den latteren...

Den var ren glede.

"Vi går," sa jeg mykt og ...

Logg inn og fortsett å lese