Kapittel 27

Jeg åpner øynene og oppdager at jeg er alene. Det er en lettelse. Jeg er ikke lenger lenket til taket, men jeg er fortsatt naken. Jeg ligger på ryggen på de kalde flisene. Jeg ser meg rundt i cellen og ser at blodet mitt har dekket veggene. Hvis jeg ikke hadde vært i så mye smerte og visste at det i...

Logg inn og fortsett å lese