Kapittel 138: Jeg gjorde det

[Wilson]

Mitt nøye utformede uttrykk falt sammen i det øyeblikket døren klikket igjen. Jeg hadde trodd at tårene mine ville bevege ham, at han ville holde meg og trøste meg som en elsker burde. I stedet hadde han avfeid meg like lett som man børster bort et plagsomt insekt.

I går kveld med Sarah...